Wednesday, November 29, 2006

Læringsstrategier og lesestrategier

1. Les artikkelen og skriv et innlegg på bloggen om hva du mener er det viktigste ved det artikkelen tar opp.

Det er ikke nok å kunne mestre lesing rent teknisk, selv om dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne lese. For å være en funksjonell leser må man også være i stand til å forstå innholdet i tekstene man leser. I artikkelen tar Ingolf Austad opp viktigheten av at elevene utvikler gode lesestartegier, det vil si at de utvikler evne til å variere lesingen etter formålet med lesingen, konteksten og sjangeren. Å være metakognitiv handler om nettopp dette, at man leser på en aktiv og bevisst måte. Det kan for eksempel bety at man leser langsommere i bestemte situasjoner, stanser opp og leser om igjen, skriver i tilknytning til det å lese, snakker med andre om det en skal lese, holder på med å lese eller har lest, søker til andre kilder og så videre. Metakognitiv bevissthet handler også om å vite når man forstår eller ikke forstår, og om evne til å forholde seg kritisk til det man leser.

Austad sier i artikkelen sin at det er en allmenn pedagogisk erfaring at elever som er i stand til å velge strategier ut fra metakognitiv bevissthet, lærer på en mer effektiv og dyptgripende måte enn elever som leser på samme måte i alle situasjoner. Aktive, metakognitivt motiverte valg i forhold til det som er målet med lesing, kalles med et fellesnavn for metakognitive strategier. En læringsstrategi er en bevisst valgt metakognitiv aktivitet for å nå fram til det som er målet med lesingen.

I de senere årene har man i lesepedagogisk sammenheng innsett at leseopplæringen bør fortsette både oppover i klassetrinnene og på tvers av fag, og det handler i stor grad om å lære elevene opp til å kunne ta i bruk de mest effektive læringsstrategiene. Til å begynne må læreren styre, men målet er at læreren gradvis skal overlate ansvaret for egen læring til elevene. Metakognitive aktiviteter som logg-skriving, tankekart, to-kolonnenotater, selektiv understreking, fortellingsrammer og så videre må først forklares, begrunnes og demonstreres av læreren. Deretter må elevene få en grundig trening i bruken av dem, slik at de ulike metodene kan inngå i et repertoar av reelle strategivalg hos elevene senere.