Viten.no og utdypningsstrategi som læringsstrategi

Jeg vil her vurdere en av lenkene til naturfag, http://viten.no/, som er et undervisningsnettsted beregnet på ungdomskolen og videregående skole. Nettsiden har mange naturfaglige temaer å velge i, og blant de forskjellige Viten-programmene finnes det et program som heter dinosaurusjakt. Det er dette programmet jeg vil se nærme på. Programmet er beregnet på 8. trinn, derfor må jeg finne egnede læringsmål ut i fra LK06 sine kompetansemål for naturfag etter 10. årstrinn, og under mangfold i naturen finner man at elevene skal kunne

· forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien.

I arbeidet med å nå dette målet ser jeg på utdypningsstrategien som en hensiktsmessig læringsstrategi å bruke, hvor elevene tar utgangspunkt i noe de kan/vet fra før, og bygger videre på det. Som lærer må jeg da lage forholdsvis åpne læringsmål for elevene, slik at det gis rom for valg. Da kan elevene, ut i fra det overordnede læringsmålet som er satt, få velge sine egne læringsmål ut i fra hva de ønsker å lære mer om.

Med utgangspunkt i kompetansemålet fra LK06 ønsker jeg at elevene skal velge ett eller flere av følgende læringsmål, som jeg har operasjonalisert fra læreplanen. Som nevnt forutsetter bruk av utdypningsstrategien at man kan noe om et emne fra før, derfor må læringsmålet være utformet slik at elevene har mulighet til å ta i bruk sine forkunnskaper. Hvor mye elevene kan om emnet vil variere, men de fleste kan nok noe om ett eller flere av de forskjellige punktene fra før.

Læringsmål: Eleven skal

· vite hva evolusjonsteorien går ut på i grove trekk, og peke på faktorer som understøtter teorien. Vite noe om de to sentrale naturforskerne Charles Darwin og Alfred Russel Wallace

· vite hva fossiler er, hvordan de dannes, og hvilke informasjon de kan gi om miljøet de levde i

· vite hvilke arbeidsoppgaver en paleontolog har, og vite noe om utgravninger og fossile funn i verden i dag

Som navnet på Viten-programmet sier, så handler programmet i stor grad om dinosaurer. Hvis elevene skal bruke dette for å nå kompetansemålet i LK06, vil vinklingen på svarene/kunnskapsmålene, av naturlige årsaker, bli rettet mot dinosaurer og fossiler, men dette er jo en viktig del av evolusjonen. Her kommer vi også inn på elevenes forkunnskaper. En kan regne med at så å si alle elever på 8. trinn kan noe om dinosaurer og fossiler. De fleste vet at de levde for svært lenge siden, at klimaet og forholdene på jorda var annerledes da enn i dag og at det går an å finne fossiler og skjeletter fra forhistoriske dyr. Likeledes har nok de fleste elevene hørt at ”vi stammer fra apene”. I hvor stor grad elevene greier å fordype seg i stoffet, og i hvilken grad de er i stand til å se sammenhenger, vil avhenge av elevenes kognitive kapasitet.

Når det gjelder det første læringsmålet jeg har satt opp, at elevene skal vite hva evolusjonsteorien går ut på i grove trekk, og peke på faktorer som understøtter teorien,
gir nettstedet en kort og grei forklaring på hva denne teorien er. Når elevene går inn på siden om evolusjon står det en kort forklaring på hva denne er. Under kommer en liten boks med fire linker med overskriften ”Teorien kan oppsummeres i 4 punkter:” Da kan elevene klikke på genetisk variasjon, Arvelighet, Overskudd avavkom og naturlig utvalg for å få vite mer. Det står ikke mye under hver av disse linkene, bare en setning under hver. Dette er kanskje litt lite, men på en annen side gir dette elevene en grei innføring av det som er det sentrale i teorien. For å nå det neste læringsmålet, der elevene skal vite hva fossiler er og hva de kan fortelle om miljøet de levde i, finnes ikke svaret på ett sted. Her kan flere nettsider være med å kaste lys over temaet. Blant annet kan siden om kontinentenes bevegelser være relevant.

Nettstedet beveger seg nok mer i bredden enn i dybden når det gjelder kunnskapsformidling, så hvis en elev ønsker å fordype seg i ett bestemt tema, må han/hun gå utenom dette programmet, eller bruke linkene som går til andre nettsteder. Men sannsynligvis vil nettsidene by på mye ny lærdom for en gjennomsnittlig tretten/fjortenåring. De tar for seg mye, og kan på mange felter skape nysgjerrighet hos elevene og ønske om å lære mer. Mye vil de da finne ved å bevege seg rundt i programmet.

Korte forklaringer/tekster preger programmet, og dette ser jeg på som positivt. Teksten forklarer det viktigste, gir elevene essensen av fagstoffet og blir ikke så overveldende. Dessuten blir teksten understøttet av mange bilder og animasjoner, som levendegjør fagstoffet. Når sant skal sies er nok bildene vel så viktige som teksten. I stedet for å overlesse nettsiden med tekst, kan elevene, klikke på forskjellige linker for å gå videre inn i stoffet, der de ønsker å lære mer. Forskjellige begreper forklares ofte med en link Når elevene har lært noe, kan de klikke seg videre og få vite mer. Dermed kan de bygge ny kunnskap på kunnskap de nettopp har ervervet seg. På den måten innbyr programmet til å benytte fordypningsstrategien som læringsstrategi.

Når elevene har kommet igjennom hele dinosaurusjakten vil de kunne få en innsikt i et bredt felt innenfor temaet. Og hvis de greier å se dette i sammenheng vil de kunne få en grei forståelse for utviklingen av livet på jorda. Dermed har elevene nådd kompetansemålet.

Læringsstrategier og lesestrategier

1. Les artikkelen og skriv et innlegg på bloggen om hva du mener er det viktigste ved det artikkelen tar opp.

Det er ikke nok å kunne mestre lesing rent teknisk, selv om dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne lese. For å være en funksjonell leser må man også være i stand til å forstå innholdet i tekstene man leser. I artikkelen tar Ingolf Austad opp viktigheten av at elevene utvikler gode lesestartegier, det vil si at de utvikler evne til å variere lesingen etter formålet med lesingen, konteksten og sjangeren. Å være metakognitiv handler om nettopp dette, at man leser på en aktiv og bevisst måte. Det kan for eksempel bety at man leser langsommere i bestemte situasjoner, stanser opp og leser om igjen, skriver i tilknytning til det å lese, snakker med andre om det en skal lese, holder på med å lese eller har lest, søker til andre kilder og så videre. Metakognitiv bevissthet handler også om å vite når man forstår eller ikke forstår, og om evne til å forholde seg kritisk til det man leser.

Austad sier i artikkelen sin at det er en allmenn pedagogisk erfaring at elever som er i stand til å velge strategier ut fra metakognitiv bevissthet, lærer på en mer effektiv og dyptgripende måte enn elever som leser på samme måte i alle situasjoner. Aktive, metakognitivt motiverte valg i forhold til det som er målet med lesing, kalles med et fellesnavn for metakognitive strategier. En læringsstrategi er en bevisst valgt metakognitiv aktivitet for å nå fram til det som er målet med lesingen.

I de senere årene har man i lesepedagogisk sammenheng innsett at leseopplæringen bør fortsette både oppover i klassetrinnene og på tvers av fag, og det handler i stor grad om å lære elevene opp til å kunne ta i bruk de mest effektive læringsstrategiene. Til å begynne må læreren styre, men målet er at læreren gradvis skal overlate ansvaret for egen læring til elevene. Metakognitive aktiviteter som logg-skriving, tankekart, to-kolonnenotater, selektiv understreking, fortellingsrammer og så videre må først forklares, begrunnes og demonstreres av læreren. Deretter må elevene få en grundig trening i bruken av dem, slik at de ulike metodene kan inngå i et repertoar av reelle strategivalg hos elevene senere.